Jeg vil tilbake.

På dager som dette kjenner jeg hvor mye jeg savner Mexico og det å være på PH. Ser man bort fra alt stresset og spillet var det en helt fantastisk opplevelse. Bare det å våkne hver dag og se på den sykeste utsikten var noe man ikke klarer å beskrive. Jeg savner faktisk det å ikke ha en telefon, ikke ha noe instagram å sjekke eller oppdatere - alt som betydde noe var der og da. Man hadde absolutt ingenting å tenke på, det var folk som vasket og ryddet etter oss flere ganger for dagen og et kjøkken som var der kun for å lage mat til oss. De beste minnene mine fra PH er faktisk off-cam, fordi det var da vi snakket om ting som betydde noe for oss og alle stod på en måte på lik linje - alle savnet familien sin og vennene og det var bare oss og ingen andre, ingen spill, ingen taktikk, ingen baksnakking. Vi hadde ikke lov til å prate om noen ting i forbindelse med Norge imens vi filmet og det gjorde til at det var lett å føle seg ensom. Det var flere ganger at jeg låg å solet meg og kjente på savnet på de hjemme imens alle rundt gikk å pratet spill og taktikk. På en eller annen rar måte savner jeg også den følelsen, følelsen av å savne og sette pris på menneskene her hjemme. Jeg husker jeg savnet små ting som norsk taco og bare det å se på tv. Nå kjenner jeg at jeg bare vil ha alle de følelsene tilbake, bare være, se på solnedgangen, kaste bort telefonen og bare eksistere og føle!






Signatur

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar

hits